Fra noen er medynk en giftig og krenkende gave som man gjør best i å slynge i synet på den som serverer den; det er den slags medynk som er naturlig for ufølsomme, egoistiske hjerter, og som består av en selvopptatt uvilje mot å høre om andres sorger, krysset med en uvitende forakt for dem som opplever dem. Slik er ikke din medynk, Jane, (…) Din medynk, elskede, er kjærlighetens lidende moder, og dens smerte er veene ved den guddommelige lidenskaps fødsel. Jeg tar imot din medynk, Jane; la dens datter fritt tre frem – mine armer venter på å ta imot henne.
Mr. Rochester