Bokelskere.no

Når arkeologer graver fram en gjenstand eller tekst, et palass, tempel eller kanskje en hel by, er det fristende å tenke seg at man da får en umiddelbar tilgang til fortiden. Men en gjenstand som blir gravd fram i en helt annen tid på denne måten, blir alltid fortolket i utgraverens samtid, om ikke ennå senere. Gjenstander, rester etter menneskers liv, er i seg selv stumme. Et funn må alltid fortolkes, og noen må tolke det, gi det en stemme. Og fortolkeren har sin egen sammenheng og forståelse av hva hun/ han ser, kjenner, beskriver, leser og forstår.