Bokelskere.no

Været klarnet mer og mer og ut på kvelden ble det det fineste måneskinn en kunne ønske seg, og så fikk jeg en innskytelse: En slik anledning kommer kanskje ikke igjen, hvorfor ikke ta en tur på Hettas topp [Snøhetta på Rondane, fra Reinheim] i måneskinn? Jeg satte skiene igjen og tok fatt på oppstigningen, som ble temmelig drøy. Sneen var blåst hard og det var mange steder glatt og iset [...] Men hvilket fantastisk syn fikk jeg ikke fra toppen ved varden? Med Hettas skarpe takkete rygg som stiger opp fra det dype krater foran og med månelyset som spilte på de blanke isflater ned over skråningen, og andre steder kastet svarte slagskygger bortover fra toppene, samtidig med at drivende skyer jaget over østhimlen mens det mot vest var bekk svart av uværet som trakk opp, - hadde det hele noe uvirkelig og trollsk over seg, et av de eiendommeligste naturscenerier jeg har opplevd.