Mange år med intensiv tanke- og følelseskontroll hadde gjort meg så lite fri som det var mulig å bli. Uansett hva jeg gjorde eller hvor jeg gikk, var jeg sperret inne i mitt eget sinnsfengsel, og etter alle demonutdrivelsene kjentes det som om noen hadde flerret opp sjelen min. Sugd livet ut av meg. Delt meg opp i biter. Jeg lå strødd utover, apatisk og ødelagt. Ville jeg klare å plukke opp restene?