Bokelskere.no

Jeg har brukt så lang tid på å godta at jeg er fanget i kroppen min - på å avfinne meg med det umulige - at jeg er redd for å tro at jeg kanskje kan greie å snu skjebnen. Men uansett hvor redd jeg er, så føler jeg vingene til en fugl kalt «håp» slå mykt inni brystet mitt. For kanskje kommer noen endelig til å skjønne at jeg er her.