Arne Henning Årskaug siterer Håpet og festen av Kjersti Rorgemoen (side 5)
19:14, 26. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Ein kveld eg låg pal under dyna med eit grottemørkt humør, stakk eg øyreproppar i øyro for å stenge husets lydar ute: latter, ei fjern sentrifuge, ommøblering. Etter kvart som proppgummien utvida seg inni øyregangane, byrja eg i staden å høyre mitt indre: hjarteslag, knirking i nakken, pusten i nasen, overtennenes små klakk mot undertennene, svelginga. Det var eit jævla bråk der inne også.
Sist sett
