Vi med overaktiv samvittighet identifiserer oss så lett med dem som ikke har noen i det hele tatt. Kanskje lengter vi etter å begå virkelige forbrytelser, med hud og hår, og bli straffet for det. Kanskje lengter vi etter en celle som tross alt er større enn våre egne tankers, en tilværelse med solide vegger og en definert tidsramme.