Og plutselig sto de begge og så ned på det sølvgrå huset under dem og på skodden som steg i tynne slør fra vannet nedenfor. Nå ser du hvilken farge det er på huset, ropte hun til ham nær ved. Rødt, svarte han, uten betenkning. Hun sa, og kom mot ham, og det var som om hun ikke hadde noen kropp, men bare et åpent blikk som hun var kledt i, nå har jeg ingen barndom mere.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundPiippokattaReadninggirl30Akima MontgomeryflaEvaHilde VrangsagenAnne Berit GrønbechCecilie69Reidun SvensliAlice NordliAnne LiseEileen BørresenG LTine SundalLisbeth Kingsrud KvistenHarald KAmanda AAnn Helen EmgeSynnøve H HoelFiolNorahBenedicteHeidi LConnieHildeE .Tone HMarianneNDaffy EnglundCarine OlsrødEster SIngeborgBeathe SolbergLailaIngeborg GSigrid NygaardritaolineAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  Haugen