Og plutselig sto de begge og så ned på det sølvgrå huset under dem og på skodden som steg i tynne slør fra vannet nedenfor. Nå ser du hvilken farge det er på huset, ropte hun til ham nær ved. Rødt, svarte han, uten betenkning. Hun sa, og kom mot ham, og det var som om hun ikke hadde noen kropp, men bare et åpent blikk som hun var kledt i, nå har jeg ingen barndom mere.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Hilde Merete GjessingSolveigVanja SolemdallillianerSynnøve H HoelStig TKirsten LundÅsmund ÅdnøyPär J ThorssonMorten JensenTore HalsaBenteJarmo LarsenFarfalleAnn ChristinEli HagelundAndreaKaramasov11PiippokattaHarald AndersenMorten BolstadTove Obrestad WøienAnn-ElinToveGroLailaKjell PMads Leonard HolvikAlice NordliVigdis VoldTralteVannflaskeThomas KihlmanDolly DuckWencheRune U. FurbergTonesiljehusmorIreneleserEster S