Jeg hadde lagt merke til at sanseinntrykkene var sterkere i barndommen enn de var i ungdomsårene. Himmelen var ikke like blå, sanden var sand og grus var ikke ulike små steiner. Vinden var vind og lufta var det den var. Jeg sanset mye, men ikke like sterkt som før. Det var kommet en slags avslepenhet i tilværelsen. Jeg var mer opptatt av å finne svarene på de store spørsmålene, i det fysiske universet, blant stjerner og planeter.