Det ble en helt egen verden, mine turer til Blindern. Det var som om jeg skapte meg et eget univers frikoblet fra alt annet. Her var det ingen andre som bestemte hva jeg skulle gjøre - jeg var selvstendig og stod helt på egne ben. Ingen av mine venner fra Tveita var der, og min familie nikket bare anerkjennende da jeg fortalte om dagens tur til kunnskapens høyborg. Handlingene var mine. Følelsene var mine. Ingen diktater, ingen oppgaver som måtte gjøres, ingen forpliktelser. Det var kun meg og min frie vilje. Ren utforskertrang blandet med kreativ lyst var en herlig følelse. Frihet.