Jeg vil ikke se på den tomme puten din.
Overarmene dine derimot, vil jeg gjerne tenke på.
De var så fristende.
Du ble hysterisk hvis jeg bet litt i dem.
Du ville forlate meg hvis jeg bet gjennom.
– Da går jeg, sa du.
Så forlot du meg likevel.
Det var ikke en skramme på dine overarmer da du dro.
Akkurat det er jeg stolt over.