Skips opprør var som bensin på bålet til mitt eget, selv om jeg i en alder av tolv var mer usikker. Håret mitt var langt og alltid bundet i en tykk flette. Det var like langt overalt, mens flere av jentene i gaten hadde pannelugg. Jeg syntes de andre var kjempefine, men mamma sa at Allah kom til å straffe dem. Det var haram å ha pannelugg, sa hun.
Slik mamma og pappa snakket, skulle man tro at alt var haram - det var et under at det var lov å puste! Jeg syntes det så så flott ut med pannelugg at jeg bare ikke kunne dy meg, så jeg bestemte meg for å klippe håret mitt selv. Jeg måtte bare sørge for å holde det hemmelig. Siden jeg alltid hadde hijab over hodet, selv hjemme, kunne jeg bare forsikre meg om at den forbudte panneluggen aldri kom til syne.
En dag etter skoletid gikk jeg inn på badet og låste døren. Mange muslimer misliker å ligge lenge i badekaret, for det er urent å ligge i vann du allerede har skitnet til. Men det regnes ikke som rett å stå oppreist mens man vasker seg heller, så det er ikke lov å dusje. Jeg forsto ikke hvorfor, så jeg antok at dette bare var nok en regel fra Koranen. I stedet for å dusje, pleide vi å fylle en gul plastbøtte og bruke hendene til å helle vann over kroppen mens vi satt på huk i badekaret.
