Bokelskere.no

Forretningsmannen åpnet avisen sin og breiet seg enda mer. Jeg ble sittende med avissiden hans foran ansiktet og albuen hans i siden. Kanskje han ikke så at jeg satt her i setet ved siden av ham? Kanskje han ikke hadde sett jeansene og de frosne knærne? Kanskje jeg var usynlig? Hva var verst? Sett eller oversett? Synlig eller usynlig? Uansett hva jeg var, hadde jeg forretningsmannens albue i siden og avissidene foran ansiktet. Faren min må ha observert alt dette gjennom glipen mellom setene, for nå reiste han seg, lente seg over seteryggene og foldet vingene ut som en kongeørn og sa til forretningsmannen på sin russisk-tyske engelsk:
- Get your fucking arm away from her seat. And your newspaper too. That is my daughter sitting there beside you. My daughter.
Og forretningsmannen ble illrød og stum. Brettet sammen avisen. Flyttet albuen. Alt dette mens faren min sto lent over setene våre som en mørk sky fra himmelen utenfor vinduene.
Forretningsmannen møtte blikket mitt, jeg syntes nesten synd på ham, jeg rødmet da han sa:
- I apologize, Miss.
Faren min laget en lyd, en slags blanding av et kremt og et vrinsk, og så satte han seg ned og sa ikke et eneste ord til så lenge flyturen varte.