Naturlegvis var eg nøye med å ikkje seie feil ting, og eg håpa at ikkje ho heller ville gjere det. Eg visste godt, etter så lang tid, at vennskapen vår var mogleg berre viss vi heldt tunga i sjakk. For eksempel kunne eg ikkje vere open og seie at ein mørk del av meg frykta at ho hadde kasta trolldom over meg, at den delen framleis håpa at ho verkeleg var sjuk og døydde.