Sahara siterer Dei som flyktar og dei som blir av Elena Ferrante (side 414)
14:56, 15. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Bli. Det var eit verb som alltid hadde forfølgt meg, men eg merka det for første gong ved det høvet. Eg ville bli endå eg aldri hadde visst kva. Og eg var blitt, det var sikkert, men utan eit objekt, utan ein verkeleg lidenskap, utan ein målretta ambisjon. Eg hadde ønskt å bli noko - sjå det var saka - berre fordi eg frykta at Lila ville bli nokon, og at eg ville bli hengande igjen. Min måte å bli på, var å bli i kjølvatnet hennar. Eg måtte begynne å bli på nytt, men for meg sjølv, utanfor henne.
Sist sett
