Hele oppveksten fikk jeg høre at jeg måtte forsøke å overbevise kameratene mine om at Gud var glad i dem, gå foran som et godt eksempel og bygge opp et kristent miljø. Det tynget, ikke bare å kunne være seg selv. Uskylden forsvant med alt ansvaret. Det fikk meg til å føle meg innesperret.