Bokelskere.no

Far min så ikke på meg. Han trengte seg ikke inn i mitt grunne sjeledyp med nærgående spørsmål. Senere skulle jeg forstå at han, som mange menn, hatet nærhet. I hvert fall slik den var definert av kvinner: lange samtaler om kjernen, livet, det egentlige, hvor man setter ord på tingene....Han kunne bare snakke om det som lå rundt...Om kunst og fugler, vaktmestre og bilhjul, solskinn og glassfasader. Slik ble det: Vi brukte et liv til å snakke om uvesentligheter.