Uansett hvor jeg reiste for å holde foredrag, hadde far min vært der før meg. Uansett hvilken restaurant jeg var på, hadde han spist der. Uansett hvilken pub jeg gikk innom, hadde han fortalt grisevitser til pubverten...og da jeg kom inn på tårnværelset på Skagen Hotell i Bodø med min nye nordlandske venninne, var veggene tapetsert med bilder av ham...I Nord-Norge ble jeg klappet inn som "sønn av Lars Andreas". I Trøndelag var jeg "skuespillersønnen", i Østfold "han derre guttungen til han teaterfyren" og på Sørlandet "kjendisbarnet". I Stavanger presterte de å døpe meg "Vetle Andreas".