Jeg tenker på arkene som rom. Der inne kunne ville og hemmelige tanker få utspille seg. Snakke mot hverandre, rope mot veggene, ligge på gulvet og slåss. Men også de ørsmå forandringene kunne bli synlige. Det flyktige, det som ikke har navn. De hviskende stemmene, den langsomme bevegelsen.
Mosen som er myk og vokser rett opp av jorda.
Sist sett
