Med evnen til å lukte sorg og glede, til å snuse meg frem til klokskap og dumhet med lukkede øyne, kom jeg til Karachi, og ungdomstiden - selvsagt vel vitende at alle subkontinentets nye nasjoner og jeg hadde lagt barndommen bak oss, at omseggripende besvær og underlige pinlige stemmeskifter var i vente for oss alle. Tapningen hadde sensurert mitt indre liv, men min sans for forbindelser var ikke blitt tappet.