Byen [Oslo] har sin egen morgenrytme på lørdagene. Også lydene er annerledes. Det er lengre stille i gatene od det blir ikke det samme travle, støyende morgenrushet som på hverdagene. Det er langt mellom bilene og enda lenger mellom trikkene, og mellom tuting i bilhorn og klemting i trikkebjeller. Folk som er tidlig ute - de som fortsatt må jobbe på lørdagene også - har bedre tid og beveger seg roligere bortover fortauene i et slags lørdagstempo. Holmenkollåsen ligger alt og bader i den tidlige, friske morgensola, mens Ekerbergåsen ligger i morgenskyggen. [...]
Smykket på byens morgendrakt denne lørdagen var fjorden. Den lå der helt blikk stille og lot seg varme av sola som steg opp over åsene øst for byen. Det eneste som laget riper i speilflaten var måkene som drev sine morgenøvelser [...]
Viser 1 svar.
Hvis denne boka bare hadde mer skildringer slik som er den her, ville det sette boken i et merkelig høyere nivo. Siden forfatteren hadde som hovedmål å levere en beskrivelse av spion virksomhet av historisk betydning, har kunstnersk opplevelse falt i bakgrunnen. Jeg synes det er synd at dette skjedde, for boken kunne ha vært bedre enn noen Ludlums bestselgere med bare litt bearbeider. I hvert fall gir denne boken smak av en spennende periode da Norge var på et vendepunkt mellom Øst og Vest.