For ham var hele spørsmålet om tro, uansett religion, fullstendig ubegripelig. Hvordan var det mulig for voksne, utdannede, intelligente mennesker å tro på eventyr? De kulturelle, tradisjonelle, etiske og moralske aspektene forsto han, man kunne oppdras til katolikk, jøde eller muslim på samme måte som man var svensk, sosialdemokrat eller Djurgården-supporter av fødsel og inngrodd vane, men virkelig å tro? Å leve i den villfarelsen at vi var skapt av en høyere makt som av fullstendig ubeviselige grunner dessuten ville oss vel?
For ham var det åpenbart at det forholdt seg stikk motsatt. Når mennesket ble seg bevisst sin egen eksistens, forsto det samtidig at det ville opphøre. Den innsikten klarte man ikke å leve med, og konstruerte derfor en høyere mening med det meningsløse livet på jorden.
Sist sett
