Da scooteren svingte ut bak vedskjulet, syntes hun at de svake øynene hennes så børsepipen. Det var isboret som han hadde bundet fast til ryggsekken. Han hadde ikke ropt på henne. Han hadde ikke sagt hva som skulle skje. Men den grønne jakken, børsepipen. Hun satt stiv med spissede ører til scooteren forsvant mellom furuene på myra. Da satte hun på sprang likevel. Jakt!
Og etter henne kom valpen.