"De aner ikke," sa prinsessen av Augustenborg til herr Goettingen, "hvor rensende dette stedet er. Selve havet har blåst tvers gjennom hatten og klærne mine, ja gjennom hud og marg og ben, og selv hjertet og sjelen min er feid, soltørket og saltet."
"Med attisk salt, det har jeg allerede merket," sa herr Goettingen, og idet han så på henne tilføyde han i sitt stille sinn: "Ja, ved gud, akkurat som en klippfisk."
(frå Syndfloden over Nordeney)