Men om munnen hennar var vakker og lippene var struttande og raude, so opna ho dei sjeldan, for ho høyrde ikkje med til dei kvinnene som fer med slarv på torget eller sit på troppene sine som duver på mønet og samlar på gysjer. Men ho visste at togn var ein prydnad for ei dygdefull kvinne.
(Presten Paavali skildrar Catharina, kona hans)