Hun hadde fått et glimt av ham da han hoppet i land fra skipet; den blå kappen hans føk bakover i vinden, sverdhjaltet glimtet, - og sprek var han i hvert fall.
Tore og noen av huskarene var gått ned til havnen for å ta imot. Og nå stod Sigrid på tunet i sin beste stas og ventet sammen med de andre kvinnene og gårdens folk.
Svart stakk hadde hun på seg, med fargete band nederst langs kanten, og serken var av hvitt lin. De store bronsespennene som hun hadde ved skuldrene, og som festet stakken til skulderstroppene, var de fineste hun hadde, pyntet med sølvbånd flettet ut og inn i mønsteret. Mellom spennene hadde hun kjeder av fargete glassperler og i halslinningen på serken gullspennen som Tore hadde gitt henne. Hild hadde hjulpet henne med håret, det var sirlig og pent samlet i nakken; hun hadde til og med ullnett over for å være sikker på at det skulle holde seg på plass.
Sist sett
