Bålet
Til heimsens store
lidingsbål
du ber din ved
og slær ditt stål.
Den minste som
den største sjel
er gneistar i
det store spel.
Og blinde, galne,
fant og herk
i fargebragdi
gjer sitt verk.
Og bålet glør
di ånd, ditt hold
med krek og kryp
til slagg og mold.
Rettferdiggjort
av gru, av mengd,
av leik og villskap,
rom og trengd,
det leikar seg
i storm og blund,
og lèt deg ha
ei sigerstund -
då hug, då draum
med lengt og tru
slær bogar i
ei hildrebru -
då Gud og æve,
viljen fri
er lutlag du
har partar i.
Men det er dogg
og blenk som kverv.
Og du har att
å ta din skjerv.
(fra Under bergfallet)
Sist sett
