Å skrive er berusende. Man kan bli en annen, man glemmer seg selv. Det er en herlig følelse. Man er i ett med teksten. Man skriver som om morgendagen ikke finnes, men så gjør den det likevel, og man våkner opp og er ikke lenger den suverene skribenten, men en vanlig, stillferdig person. Man svetter svakt på ryggen. Stemmen i teksten synes å komme fra en annen.
Sist sett
