Få trodde Arbeiderpartiet ville ofre sin retoriske kraft til fordel for ministeriell avmakt. Klassens ledende menn ville ikke falle for første og beste tilbud om å ta plass ved kongens bord. I hvert fall ikke på denne siden av midnatt...Samtidig var kongen bevisst på at en opplyst norsk arbeiderklasse måtte ta sin del av landets styre og stell; men det måtte skje på det bestående samfunns premisser.