Da Miriam ble løslatt i 1970, var hun 17 1/2 år. Søsteren tok henne med til en innsjø for å bade. Livredderen bad henne ut, men hun klarte ikke å svare. Han het Karl-Heinz Weber, men alle kalte ham Charlie. Da Miriam ikke svarte, forsøkte han å få kontakt med henne gjennom søsteren. Han syntes at hun var så rar, og så stille. Han ville komme til bunns i det.
(...)
«Det var han som fikk meg tilbake igjen.» Miriam går over til en slitt koffert, og fra den faller alle fotografiene hennes ut over gulvet. Hun finner et av Charlie. Det er av en mann i 20-årene, med lysebrunt hår og pent ansikt som ser rett mot kameraet. Han er plassert merkelig langt ute mot den venstre kanten av bildet.
«Å, det er fordi jeg klippet vekk meg selv,» sier Miriam. Så sier hun: «Det er bryllupsbildet vårt.» Jeg vil spørre, men jeg sitter taus.
Sist sett
