Miriam forklarer vennlig at i DDR var det utenkelig at et menneske ville spørre en fremmed, en fullstendig fremmed, om vedkommende bodde i nærheten av grensen. Det var også utenkelig at denne fremmede ville spørre om du tenkte å rømme. Og det var enda mer utenkelig at vedkommende så ville tilby praktiske tips om stedet. Forholdet mellom mennesker var begrenset av det faktum at den ene eller den andre kunne være en av dem. Alle mistenkte alle, og den mistilliten dette skapte var grunnlaget for sosial eksistens.