Han så seg om etter noen å klandre. Også han drømte, og i drømmene var det en skikkelse, et ansikt, som kom drivende nærmere, spøkelsesaktig stille, uklart, men en dag med det aller første ville han kunne kalle det ved dets navn.
Jeg er hva jeg er, godtok han.
Underkastelse.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Elisabeth SveeMorten JensenEvaRandiAMads Leonard HolvikBookiacNorahJulie StensethMcHempettPiippokattaCecilie69Karen RamsvikKirsten LundLailaHilde VrangsagenHilde Merete GjessingEivind  VaksvikRonnyLilleviTrude JensenAmanda AJohn LarsenEllen E. MartolEli HagelundIngvild SFrode TangenG LToveCecilie EllefsenGodemineBjørg L.TanteMamieCaritaAvaTonje-Elisabeth StørkersenVanja SolemdalPer LundBenteRisRosOgKlagingMalinn Hjortland