Han så seg om etter noen å klandre. Også han drømte, og i drømmene var det en skikkelse, et ansikt, som kom drivende nærmere, spøkelsesaktig stille, uklart, men en dag med det aller første ville han kunne kalle det ved dets navn.
Jeg er hva jeg er, godtok han.
Underkastelse.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

HanneGodemineYvonne JohannesenKjerstiAgnesVariosaLinda NyrudKirsten LundChristofferJan-Olav SelforsTanteMamieTonje-Elisabeth StørkersenIngvild SHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Linda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalVannflaskeHarald KHildeHeidi HoltanEster SAnne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_Sigrid Blytt Tøsdal