[...] når vi lever våre skinnliv som bildenes og klisjeenes fanger
i en verden som beveger seg mer og mer vekk fra realitetene,
hvor vi speiler våre liv i fortellingene om andres liv,
og imiterer fortellingenes klisjeer så godt vi kan,
for i det minste å skape oss en fornemmelse av mening og sammenheng i våre liv
- samme hvor illusorisk den måtte være,
hvor fortellingene fungerer som fikserbilder på liv vi kjenner og ikke kjenner,
liv vi drømmer om og ikke drømmer om.
Fra Øistein Rottem's etterord