Så er Liva over meg igjen og vil kysse mer. Jeg rekker knapt å trekke pusten. Hun vipper hodet fram og tilbake som om hun er stiv i nakken. Og plutselig kjenner jeg tunga hennes mellom leppene mine. Det er som å få en brunsnegl presset inn i munnen. Jeg holder på å brekke meg. Knekker litt forover og smeller fortanna mi inn i tennene hennes. "Au!" Hun setter seg opp og holder seg for munnen. "Unnskyld, unnskyld. Det var ikke meningen." Hun gnir seg raskt over leppene med håndbaken og ser den. Så smiler hun. Det virker som om hun er et hode høyere enn meg. "Det går bra", sier hun. Vrir litt på seg. Jeg tror det er for å slippe meg ut av sofaen, men i stedet legger hun beinet sitt over mitt så hun ligger halvveis over meg.