seselja finst ikkje meir
seselja er berre støv under
stein, eit namn bak tapetet
to årstal i ætteboka
seselja var
her, mildt og lint
som vinden i graset
før regnet, som susinga
i lauvet som slepper
taket
seselja sydde seg
gjennom to verdskrigar
svartsaumen hennar finst på
kistebotnar over heile bygda
men seselja planta ingen skog
bygde ingen veg, reiste inga
løe, fødde ingen barn
likevel
høyrer vi
føtene hennar
over golvet