[om politikk i Folkets Hus] [...] noen ropte på Jesus, noen på Marx og andre på høyere lønn og kortere arbeidstid. Noen ville at alt skulle forandres, og noen ville at det måtte forbli som nå, og andre ville tilbake til det som var. Riv ned - bygg opp - nei - ja. Med sterke ord ble barrikadene stormet, og med like sterke ord ble de forsvaret. Taktikk og tøv, seriøst og useriøst, ekte og uekte, intriger og idealisme og frelse fra synden - alt levde vegg i vegg. Her var de alle: - «de rene og ranke», «de kolde og kloke», «de bitre og steile» og de med «brennende hjerter» - for å si det med Rudolf Nielsen. Her var de - sammen med de skuffede, de ensomme, de forsmådde, de rotløse og de søkende. Møtelivet i Folkets Hus var i noen kveldstimer intenst og mangfoldig. Alle ble de hørt - om ikke akkurat bønnhørt.