Bokelskere.no

Katolikker har et rykte for alvor, for dommer som rammer hardt. Min opplevelse av fader Martin var langt fra slik. Han var veldig snill. Han serverte te og kjeks med et teservise som klirret og skranglet ved hver minste berøring; han behandlet meg som en voksen, og han fortalte meg en historie. Eller snarere, siden kristne er så glade i store forbokstaver, en Historie.
Og for en historie. Det første den fremkalte i meg, var vantro. Hva? Menneskenheten sydner, men det er Guds sønn som får unngjelde? Jeg prøver å tenke meg at far sa til meg: "Piscine, en løve smøg seg inn i lamagården i dag og drepte to lamaer. I går var det en som drepte en hjorteantilope. I forrige uke spiste to av dem en kamel. Uken før var det bleltestorker og gråhegrer. Og hvem kan vite hvem som har jafset i seg gullharen vår? Dette kan ikke tolereres lenger. Noe må gjøres. Jeg har avgjort at den eneste måten løvene kan gjøre bot for sine synder på, er at de får deg å spise."
"Ja, far, det er det rette og logiske å gjøre. Jeg skal bare vaske meg først."
"Hallelujah, min sønn."
"Hallelujah, far."