I Kina har folket i Henan ord på seg for å være sta som esler.
Da protestantiske misjonærer først brakte evangeliet til
provinsen vår i 1884, kan staheten ha hindret dem i å ta imot..
De som tok imot "de fremmede djevlers" religion ble latterlig-
gjort og utstøtt fra samfunnet. Ofte gikk motstanden over i
mer voldelige uttrykk. Kristne ble banket opp. Noen ble drept
for sin tro. Misjonærer ble møtt med sterk forfølgelse.
Mange så på dem som imperialismens og kolonialismens redskaper,
sendt av vestlige nasjoner for å få kontroll over det kinesiske
folks hjerter og sinn mens statene og forretningsfolkene deres
ranet Kina for naturressurser.
Raseriet mot utlendingene nådde sitt høydepunkt i år 1900 da
et hemmelig selskap, "Bokserne" startet et angrep på utlendinger,
det gikk som en farsott over hele nasjonen. De fleste klarte å
unnslippe myrderiene, men mange misjonærer befant seg i fjernt-
liggende områder i det indre Kina, langt fra de mer beskyttede
områdene i kystbyene. Bokserne myrdet brutalt mer enn 150
misjonærer og tusenvis av de kristne kinesere som hadde fulgt
dem. De tapre sjelene som var kommet for å tjene nasjonen vår
med seg selv som offer og bringe Jesu Kristi kjærlighet til oss,
ble slaktet ned. De var kommet for å dele Kristus og for å
forbedre livsstandarden vår ved å bygge sykehus, barnehjem og
skoler. Vi gjengjeldte dette med lemlestelse og død.
I kjølvannet av dette, mente mange at hendelsene i år 1900 var
nok til heretter å skremme misjonærer fra å komme tilbake til
Kina.
De tok feil.