Mens fortiden er tapt for alltid, er det som ikke hendte i den, dobbelt tapt.Det fører til en særegen form for tapsfølelse, den ikke-realiserte fortidens melankoli. Følelsen høres overspent og unødvendig ut, noe som kan fylle virkesløse og livsfjerne sjeler, men det den bunner i, er en fundamental menneskelig innsikt og lengsel: alt kunne vært annerledes.