Jeg forteller om alle disse småtingene, og alt er hentet rett fra virkeligheten. Det er bare en oppdiktet person som leker seg gjennom disse historiene. Det er bare jeg som kan gå rundt i ruinene som om jeg er en fiktiv figur fra en bok. Fantasien beskytter meg mot virkeligheten. Jeg betrakter alt som foregår rundt meg, men jeg er ikke til stede her og nå. Jeg ser for meg at jeg er en romanfigur, og så kan jeg pønske ut forskjellige litterære alternativer til det jeg ser. På den måten greier jeg å holde ut
Sist sett
