Bokelskere.no

Er det slik at "Vestens kultur de siste 300- 400 år har forsøkt å venne folk av med å tro at religion kan være sann"?
Er det ikke heller slik at religionene vakler på sine heller irrasjonelle grunnvoller?

Å innbille seg at religion er sann, blir etter min mening irrasjonelt.
Tro er og blir tro. Ikke sannhet i seg selv.

Sannheter er noe vi finner ved åpenbare bevis etter å ha konstatert fakta om saker og ting.
Er det ikke heller slik at menneskene har kommet litt lenger de siste hundreårene, enn å hengi seg til overtroiske forestillinger om "allmektige guder" og et "etterliv" der man enten blir dømt til et evig paradis eller et evig helvete?

Jeg tenker at vi har fått det så mye bedre, vi som lever i den "mer siviliserte rike verden", at vi har både tid og krefter til å fundere over hva som skjer i vår tid, og vi har jo også fått så mange vitenskapelige bevis på at det som står i gamle "hellige" bøker slett ikke stemmer med virkeligheten.

Å ha et rasjonelt virkelighetsbegrep, basert på sunn fornuft og faktabasert viten,
istedenfor å innbille seg at man er i kontakt med hellige guder, vil jeg si er et sunnhetstegn.

Jeg tror vi kan ha vel så gode og verdifulle handlinger, rutiner og etiske/moralske retningslinjer i livet, basert på medmenneskelighet og humanisme,
- og også vel så gode og verdifulle seremonier for fødsel og død, uten å involvere gudsbegreper.

Dette var bare et sitat fra en bok, en bok som forteller om kunst i form av poesi, anekdoter og malerier med inspirasjon fra kristendommen. Den kristne tankegang har preget Norden i tusen år og Europa i nesten to tusen år på godt og ondt. Vårt menneskesyn, humanisme og våre holdninger har det meste av sitt opphav herfral. Ved å avvikle kristendommen kutter vi av våre røtter, vi vet ikke lenger hva som er bakgrunnen for vårt samfunn og vårt tankesett. Nå blir det sterk grobunn for ekstremister og vi blir usikre når vi møter helt andre tankesett. Det er noe av dette sitatet ønsker å si noe om.
Mange setter likhetstegn mellom kristendom og kirken, noe jeg mener er feil. Og hva det enkelte menneske personlig tror, er en helt annen sak.

Der kunne det gjerne utdypes hva du ser som korrekt
skjelning 'mellom kristendom og kirken' -?

interessant vinkel, det stemmer nok at mange overser
differansen.
Vil den fremgå av din definisjon av de to størrelsene ?

Jeg skal forsøke meg på et enkelt svar selv om det ikke er så lett.
Med kristendom mener jeg det reelle budskapet som vi har etter Jesus, og for meg blir det i første omgang Bergpreknen, den barmhjertige samaritan, kvinnen ved brønnen, den bortkomne sønnen mf. Her er det snakk om menneskeverd og omsorg for den enkelte - en glad og kjærlig religion.
Dessverre er det mange som har benyttet denne troen til å underkaste seg andre mennesker, berike sine egne interesser og tvinge annerledes tenkende under sin paraply. Opp gjennom historiens gang finner vi ofte kirken her, langt borte fra den virkelige kristendommen.

Mange ser seg blind på hva kirken har gjort opp gjennom historien og ut fra dette avviser kristendommen som det vi finner i det jeg skrev øverst.
Forøverig viser jeg til boka Jeg ser hans spor som det opprinnelige sitatet er hentet fra.

Ja, jeg forsto faktisk at meningen var noe slikt.
Men jeg er ikke helt enig i at å avvikle kristendommen nødvendigvis vil si det samme som "å kutte av våre røtter".
Etter min mening kan vi gå noen skritt videre i utviklingen, slutte å tro på overtro, slutte å tro på og å leve etter dogmatiske læresetninger, som vi etter all sannsynlighet vet er menneskelagde "sannheter" fra en gammel tid da folk lagde forklaringer i religiøse tekster fordi det var så mye de ikke forsto eller hadde forklaringer på.
Og du har jo rett i dette: "Den kristne tankegang har preget Norden i tusen år og Europa i nesten to tusen år på godt og ondt."
Olav den hellige brukte også sverdet for å innføre den nye troen, med makt, til Norge.
Heldigvis har vi trosfrihet i Norge, og frihet til ikke å ha en tro.
:)

Vitenskap og tro
Mange tenker at vitenskapen står i opposisjon til troen, som om vitenskap er viten å tro er fantasi. Det var kanskje noe man tenkte i opplysningstiden, da man ville kaste all tro over bord, for å skaffe seg sikker viten. Etter hvert har vel vitenskap selv, bevist at den ikke er så vitenskapelig som den gjerne skulle ha vært. For å bøte på dette har man i dag forsøkt å utvikle vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi med betydelige diskusjoner omkring metodiske spørsmål. Det vi vet, er noe vi tror vi vet, i svært mange tilfeller. Det som er sant i dag, er løgn i morgen. Derfor vokser det stadig frem ny viten, som forkaster den gamle. Riktignok eksisterer det enkelte faktiske forhold, mange av disse kan vi også observere selv, uten å måtte lese vitenskapelige avhandlinger. Men når det kommer til Gud, og Bibelen, og sjelsliv og åndelige ting, så har ikke vitenskapen noe å stille opp med. Det er ikke god logikk å si, "jeg kan ikke bevise et guddommelig eksistens, ergo finnes det ikke." Noen kaller det negative bevis, men noe bevis er det ikke, og en sannhetserklæring er det i hvert fall ikke.
Vitenskapen er noe man tror på, slik man tror på mennesker, eller tror på bestemte metoder.
Det åndelige livet bygger ofte på erfaringer, opplevelser, som settes sammen i ens egen biografi, som gjerne sammenlignes med hva andre har erfart osv. Og å underslå erfaring som tull og tøys er å ta bort menneskets evne til å vurdere egne opplevelser.
Å gjøre en viten sannsynlig, slik du formulerer deg, handler om å tro på sannsynlighetsberegninger, noe som ofte handler om at man for regner seg. Det samme med statistikk. Eksempelvis var det en kollega som sa til meg at han hadde regnet ut at det var 37% sjanse for at han ville bli skilt. (Han hadde doktorgrad i et realfag) Sannheten er at statistikken sier null niks om hvordan hans ekteskap vil utvikle seg.
Jeg har bare lest noen få av innleggene dine, og selv dem har jeg skumlest, men du svarte ikke på spørsmålet mitt, enda jeg påpekte en svært uheldig formulering, en formulering som var helt meningsløs, og da tenker jeg at kanskje må du ta et lite oppgjør med din egen tro, eller skal jeg kalle det overtro. Det er det, hvis du tror blindt på vitenskapen.

Hvem snakker om "blind tro på vitenskapen"?
Det er jo det som er så spennende med vitenskap:
Det skjer noe hele tida. Nye oppdagelser, nye spennende teorier, og man finner stadig nye bevis som underbygger teoriene.
Fakta med andre ord.
Ikke tro.

Som for eksempel evolusjonen, den naturlige utviklingen fra et felles opphav, som betyr at alle organismer er i slekt med hverandre, i større eller mindre grad.
Vår nærmeste slektning er sjimpansene. Vi er faktisk nærmere beslektet med sjimpansene enn en hest er beslektet med et esel.
Og hester og esler kan få avkom, ikke sant?

Vitenskap har ingen "hellige bøker", som skal følges slavisk og bokstavtro.
Man søker etter svar med åpne øyne, med åpne sanser for alle muligheter,
- uten å måtte forholde seg til gamle dogmer fra "hellige skrifter" fra påståtte guder fra den gangen da menneskene lagde seg sine plausible historier om universet basert på tro/overtro.

Selvsagt har du mange poeng, og rett i det meste - å skulle leve som om vitenskapen ikke eksisterte, ville være absurd, og noe ingen i praksis verken gjør eller ønsker å gjøre. Men, du synes å miste Gabriellas innvending, nemlig at vitenskap er ikke sannheter per se, men sannheter som er avhengig av noe eller noen, for eksempel mennesker - det er lite kunnskap vi mennesker besitter som vi ikke har mottatt via menneskelige sanser... grunnlag for vitenskap og kunnskap innebærer oftest menneskets sansing, og dermed kan ikke erfaringer underslås, og vitenskap frembringer ikke automatisk sannheter (eller fakta, som du kaller det).

Skal si du er åpen :)

siterer deg, ...... "som vi etter all sannsynlighet vet," ????? hva er det for en slags overtroisk formulering?

Nå håper jeg at du har lest boken, Norah...