Helheten går tapt i delene, det er en tendens i våre
moderne spesialiserte utdannelser.
Vår generasjon har dermed frembragt få egentlig velutdannede
mennesker, sett under den synsvinkelen:
Den egentlig vel utdannede evner å tenke i assosiasjoner
på tvers av faggrensene, ikke bare å være vel kvalifisert
og opptrent innen ett fagfelt, som ulike slags teknikere.
Ikke noen fag, regner jeg med, har hatt sterkere tendens til
å tenke i fragmentert stilpreg enn nåtidens teologi, langs
ortodokse og evangeliske linjer.
De som har stått i den historiske kristendommens strøm, har
vært trege til å forstå hvordan tankesett i de ulike sektorer
har innvirket på hverandre gjennom skiftende perioder.
Der apostelen har oppfordret oss til å holde oss ubeflekket
av verden, er det ikke bare løs abstraksjon --
skal vi anvende det for egen del, må vi forstå hvilke bestemte
utfordringer vi møter som motstand i vår fase av historien.
Ellers blir vi bare som unyttige gjenstander på museum, ikke
livskraftige åndelige innsatsstyrker under Jesus Kristus.
(Francis A. Schaeffer, 'The God Who Is There' 1968 -
oversatt av språkvaskemaskinen på tekjøkkenet)
Relatert: Helhet i utdannelse?