Bokelskere.no

Han kunne enten klatre opp i hengekøyen og lytte til snorkingen til ser Jorah Mormont, eller han kunne sitte på dekk og se utover det mørke havet. På måneløse netter var vannet svart som blekk fra horisont til horisont. Mørkt, dypt og skremmende, men likevel vakkert. Men hvis han stirret for lenge på det, tok Tyrion seg i å tenke på hvor enkelt det var å hoppe over rekken og forsvinne ned i dypet. Et lite plask, så ville den patetiske lille historien som han kalte liv, være over.