Et slør av lysende stjerner er spredd utover himmelen, og de enorme antallene blir jeg ydmyk av, noe jeg har problemer med å tolerere. Hun trekker på skuldrene og nikker når jeg sier noe om former for angst. Det er som om sinnet hennes har vanskeligheter med å kommunisere med munnen, som om hun leter etter en fornuftig analyse av hvem jeg er, noe som naturligvis er en umulighet, for det finnes … ingen … nøkkel.