Jeg føler meg heldig, sa Cato. Tenk dere i 40 kuldegrader på Sydpolen. Den eneste som kunne dra opp borrelås og glidelås på de andre i skiteamet, var meg.
Han holdt stålkloen opp i luften. Alle lo, og jeg forstod at han faktisk hadde gjort handikappet sitt til et fortrinn. Cato avsluttet foredraget sitt med å be Mary Ann og meg på første rad om å spre fingrene våre. Så startet han å telle.
Du er heldig, sa han til Mary Ann og pekte på henne med kloen.
Så vendte han seg til meg og sa med et stort glis:
Men du er heldigere, for du har bare fem og må skjerpe deg mer.
