Klarte disse menneskene rundt meg å mestre det de hadde gjennomgått, skulle jeg også klare det. Det eneste jeg gjorde var å mangle en arm og gå rart, og som en sa til meg:
- Du har ikke den verste historien, men du har jammen meg den beste!
Det lo vi mye av. Jeg hadde det ikke verst i det hele tatt. Som nyskadet ga det meg styrke på en underlig måte. Jeg følte jeg hadde vunnet den viktigste kampen om livet, og nå skulle jeg forsøke å forvalte resten av livet best mulig.