Bjørka og bladene på den. Og høst, og vinter, og tidlig vår. Jeg går ikke denne veien, men er en pilsamling, en bokstavsynagoge, er rolig; jeg går over vannet, på sjøen, over havet. Det er et omvendingshav, et høsthav, et vinterhav. Rolig snakker vinden om at ingen går over vannet. Ingen går: så er vinden der og over hvert ord suser det og trekker. Tenningsnøkkel som får susingen til å starte. Virkelighetssjåføren har kommet seg inn i bilen og kjører bortover landeveien.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Sigrid Blytt TøsdalAgathe MolvikReadninggirl30alpakkaRisRosOgKlagingTheaTorill RevheimEivind  VaksvikBjørg Marit TinholtLailaPiippokattaNina M. Haugan FinnsonLilleviStine SevilhaugAnniken RøilRoger MartinsenKirsten LundTine VictoriaAnn EkerhovdNinaNorahTove Obrestad Wøieningar hJørgen NBokToreTor-Arne JensenPirelliLise MuntheMarenLeseaaseRavnG LMarit HåverstadKjell F TislevollIngeborgMorten BolstadChristinaGrete AastorpThomas KihlmanAliceInsane