Bjørka og bladene på den. Og høst, og vinter, og tidlig vår. Jeg går ikke denne veien, men er en pilsamling, en bokstavsynagoge, er rolig; jeg går over vannet, på sjøen, over havet. Det er et omvendingshav, et høsthav, et vinterhav. Rolig snakker vinden om at ingen går over vannet. Ingen går: så er vinden der og over hvert ord suser det og trekker. Tenningsnøkkel som får susingen til å starte. Virkelighetssjåføren har kommet seg inn i bilen og kjører bortover landeveien.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tor Arne DahlHanneMads Leonard HolvikMcHempettIngvild SAlice NordliPiippokattaNorahChristofferBeathe SolbergBeaKareteIngunn SKirsten LundVannflaskePernille GrimelandOleL. SeljeliKnutMRisRosOgKlagingTone HellinoronilleCathrine PedersenTorill RevheimDemeterAnn Helen EMarit FagernesAlexandra Maria Gressum-KemppiHeidiEivind  VaksvikTove Obrestad WøienLena Risvik PaulsenmarvikkisKjell F TislevollHelena EBeate KristinWenche VargasMarianneNEster SAstrid Terese Bjorland Skjeggerud