Han var førtito år gammel, og kunne ikke se noe foran seg som han gledet seg til , og lite bak seg som han hadde lyst til å huske."
Viser 6 svar.
Litt spesielt å lese det sitatet, Rolf, siden jeg innehar nettopp den alderen nå. Men i motsetning til personen i sitatet har jeg hedigvis noe bra å se tilbake på, og også litt å glede meg til :-)
Kjekt å se deg her inne igjen, Eivind :-) Jeg kan berette om at jeg i alle mine 10 år i 40-åra kjente etter om det var noen krise på vei. Men nei, to-tre forkjølelser var det mest kritiske. Ettersom jeg dermed er den ultimate fasiten på dette betente temaet kan opplyse om at 40-årskrisa er sterkt overdrevet!
Huff! Nå må jeg ta lykkepilla mi igjen...
Det er kjekt å være tilbake her. Og etter 2 år og 9 mnd i 40 årene, har heller ikke jeg merket noe særlig til krisa ;-)
I ein artikkel i Dagbladet for nokre år sidan kjem det fram at nordmenn i gjennomsnitt når botnen av midtlivskrisa når ein er 43,9 år gamal. Sjølv førebudde eg meg på dette det året eg fylte 42, og kjøpte meg motorsykkel. Det var nok eit godt, preventivt grep, for eg merka ingenting til nokon midtlivskrise.
He-he, du skriver morsomt :-)
Det vil jeg tro, Eivind , slik jeg har lært deg å kjenne. Og heldigvis for det. Dermed er det heller intet som sier du ikke bør lese denne boken. Jeg tror du vil like den.!