Men svenskene, de knep sammen, var nøyaktige med sine liv og foraktet alle dem som ikke var det. Åh, som jeg hatet det lille fittelandet. Og så selvgodt som det var! Alt som var slik det var der, var normalt, alt som var annerledes, var unormalt. Dette samtidig som de omfavnet alt multikulturelt og minoritetsaktig! Stakkars de negrene som kom fra Ghana eller Etiopia opp til den svenske vaskekjelleren! Stå der og booke tid to uker i forveien, og så bli skjelt huden full om man glemte en sokk i tørketrommelen, eller få en mann på døren som med sin ironiske hjelpsomhet står med en av de jævla IKEA-posene i hånden og spør om dette tilfeldigvis er din? Sverige har ikke hatt krig på sin jord siden 1600-tallet, og hvor ofte tenkte jeg ikke den tanken, at noen burde invadere Sverige, bombe dets bygninger, utarme dets land, skyte ned dets menn, voldta dets kvinner, og så la et eller annet fjerntliggende land, f.eks. Chile eller Bolovia, omfavne flyktningene derfra med sin hjelpsomhet og si til dem at de elsker det skandinaviske, og sette dem i en ghetto utenfor en av storbyene der. Bare for å se hva de sa.