Det finnes en dobbelthet i India hva "sannheten" angår. Man er for åpenhet og innsyn, men ikke nødvendigvis opptatt av den objektive sannheten. Inderne ser ofte på verden rundt seg med nasjonale briller. Det skjer i de fleste land, men i indisk sammenheng er tunnelsyn problemet. Ingen internasjonal bagatell er for liten for den gryende supermakten dersom det inntrufne kan oppfattes som en fornærmelse. Diplomater mobiliseres, ministre kommenterer og mediene rapporterer. Det er noe angstbitersk og selvhøytidelig over behovet for å si ifra og sette på plass. Indiske myndigheter har tilsynelatende en slags glede av å ta alt i verste mening. Eller det kan være at de etter et halvt århundre og vel så det har nådd nasjonalstatenes trassalder.